hits

helt uten filter!

Hei alle sammen! Det har tatt litt tid før jeg har gitt lyd i fra meg, men nå er jeg tilbake og nå blir bloggen helt annet. 

Jeg vil starte med å si gratulere med dagen til alle mødre der ute, men selvsagt mest av alt til min egen mor. Tusen takk for alt du gjør, jeg er kjempeglad i deg. kunne ikke bedt om å få en bedre mor, for du er bare best <3 å kaka ble god <3

Dere synes kanskje det her er litt rart, men jeg skal begynne å bruke bloggen og skrivinga på en måte som terapi. Det her er noe som ytterst få vet, men jeg velger å fortelle dette her til dere, og jeg gjør det for at dere skal forstå hvorfor jeg må gjøre som jeg må gjøre. Jeg har rett og slett valgt å gå å få profesjonell hjelp, til å føle meg bra igjen. jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle fortelle dette til noen, men skrivingen er rett og slett det middelet, kuren eller medisinen som faktisk hjelper mest. samtidig så er den tanken, den tanken som forteller at det er mange som tenker det samme og føler det samme, såpass sterk at jeg vil bruke min erfaring og stemme, ikke bare til å hjelpe meg selv, men også for å hjelpe andre. det kan være kun en eller tjue stykker, men uansett trenger de også hjelp. De som kanskje ikke føler deres stemme er sterk nok til å komme fram og fortelle hvordan de har det.

Jeg har ikke hatt det så veldig bra med meg selv siden jeg ble banket for to år siden. Jeg trodde jeg kunne takle dette alene, uten å fortelle noen hvordan jeg har det fra dag til dag. men dette har vist seg og være helt feil. Jeg har flere dårlige dager, enn gode. Der jeg rett og slett mister helt motivasjon og lyst, og gå fra å enten ikke ha noen følelser i det hele tatt helt til å ha alle følelsene på en gang. Helt siden det skjedde har jeg følt meg både redd, mindre verdt, og føle at jeg ikke fortjener noe. Jeg føler dette enda, og det er noe jeg må jobbe med.  Det er veldig vanskelig å tungt, å jeg føler meg i blandt tom. Etter hendelsen har jeg valgt å gå til maten, og trøstespise såpass mye, at jeg har følt meg ekkel og kvalm Jeg har lagt på meg mer og mer og jeg har sammenlignet meg med allle andre. Det her er selvsagt ikke bra, og det er derfor jeg skriver det. Jeg må komme meg over dette vanskelige hinderet, og ved hjelp av skrivingen kan jeg komme meg langt. 

Gjennom denne tiden er det to ting som har hjulpet meg på veien. Spesielt det siste året. Musikk (å synge, spille å skrive er fantastisk morsomt og jeg glemmer rett og slett alt annet). Og politikk (dette er noe jeg for noen måneder tilbake startet med) jeg velger å ikke fortelle hvilket parti jeg hører til, da det ikke skal definere hvem jeg er. Kanskje jeg velger og fortelle det siden men ikke akkurat nå. Jeg har alltid hatt sterke meninger og likt en god diskusjon. nå kan jeg bruke dette på en god måte. Det å føle på at man passer inn i en gjeng med personer som liker og mener mye av det samme som meg er både nytt, spennende, og utrolig artig. Dette liker jeg kjempegodt. 

Det er samtidig mye som tærer på, og det er mange ubesvarte spørsmål i hodet mitt. som: er jeg bra nok? passer den buksa til meg, ser jeg feit ut i den? Ble sminken lagt bra på i dag? Eller: det er sikkert mange andre jenter i klassen som har både finere bryn enn meg og ser finere ut med disse klærne eller? 

Når det er sagt så må jeg si at jeg ikke bare skal fortelle om alt det negative og de dårlige dagene. Jeg skal også fortelle om alt det positive som skjer rundt meg. jeg skal fortelle om både opp og nedturer. det er jo det som er livet. Selvsagt skal jeg bruke dette for å bli bedre selv, men alle har opp og nedturer og kanskje skriver jeg noe som alle kjenner seg litt igjen i. jeg skal ikke lyve og fortelle kun den halve sannheten. Jeg skal heller ikke putte på et glis her og der, der det ikke skal være. Jeg skal fortelle den fulle og hele sannheten om meg og mitt liv. Jeg skal skrive om jeg er trist, lei, irritert, sint eller om jeg er glad. jeg skal fortelle alt. Liker du ikke dette her, kan du bare klikke deg ut av siden, men like du det eller vil fortsette og lese, så vil jeg si til deg: tusen takk for at du orket å lese helt til slutten! <3 Har du lyst til å ta kontakt med meg personlig og har noen spørsmål eller rett og slett bare for å prate kan du sende meg mail her: idasnuppa@live.no

dette her er meg helt uten filter!

8 kommentarer

Elin Margrethe Andreassen Hafstad

11.02.2018 kl.17:27

Utrolig stolt av dæ Pia mi. Stå på. Masse gla i dæ❤❤❤

Ida Margrethe

11.02.2018 kl.17:28

Elin Margrethe Andreassen Hafs: tusen takk <3 masse glad i dæ å <3

odd egil

11.02.2018 kl.17:45

bra skrevet ida .stå på

Ida Margrethe

11.02.2018 kl.17:50

odd egil: tusen takk :)

Tom A. Nordtvedt

11.02.2018 kl.23:26

Kjempe bra Ida.

Ida Margrethe

12.02.2018 kl.10:22

Tom A. Nordtvedt: tusen takk <3

Ada Isdahl

13.02.2018 kl.03:48

Stå på Ida du er kjempejente som klarer det medte

Ida Margrethe

13.02.2018 kl.07:41

Ada Isdahl: tusen takk :)

Skriv en ny kommentar