hits

et lite sjokk!

Da har det gått en stund igjen, men det betyr at jeg har en del å fortelle om.

Jeg har hatt vinterferie, og den tilbringte jeg mesteparten hos storesøsteren min. En av de i alle fall.  Jeg dro til henne fredagen ferien startet, som jeg fortalte at jeg skulle. Jeg var der fram til torsdag uken etter og vi hadde mange fine dager.

Første helgen var det en rolig, men koselig helg. Fredag ble det sent før jeg kom fram. Derfor ble det en kveld med mat og serie. Helt på slutten av kvelden gikk vi oss en liten tur. Lørdag dro vi inn til byen. Der var vi en liten stund og handlet litt. Søndag hadde vi besøk av de to andre fine søstrene våre. Vi spiste pizza og Brownies, snakket sammen og hadde bare en fantastisk fin tid sammen. Vi gikk så en liten tur, og bare pratet. Mandag dro vi en tur til byen igjen, der vi handlet, traff noen folk og spiste mat. tirsdag var vi bare inne, der vi spiste en god frokost, så serie og hadde en fin tid sammen. Vi tok en del bilder under denne frokosten. Vi lagde bananpannekaker og smoothie, mmm.. kjempegodt.

når vi tok disse bildene, prøvde søsteren min å dandere litt for mye, så endte med at hun tømte halve smoothien ut på benken. haha.

På kvelden kom en skrivepult søsteren min hadde kjøpt seg. Eneste måten å få den inn på, var å sage av noen cm av føttene. Det er kanskje det mest artigste jeg har sett hittil i år. Søsteren min er jo sååå full av talent når det kommer til saging:D På onsdag reiste vi til Sverige for å handle. Lang busstur, men når man kan laste ned serier fra netflix har det jo ingen ting å si. Det som var irriterende var at jeg måtte se ut av vinduet hvert femte minutt, da jeg blir bilsyk. Vi var der en times tid, for så å ta bussen hjem igjen. Jeg sier hjem jeg, da jeg elsker Trondheim. Det er jo der jeg kommer fra, og det er der jeg vokste opp. På torsdag gikk vi oss en tur. Den ble litt lengre enn de andre vi har hatt. Vi gikk 8,2 km eller noe sånt. Da dro vi til kirkegården, der morfar, søskenbarnet mitt og farmoren min ligger. Det var så mye snø at vi ikke fikk gjort så mye, men vi var der og vi fikk også gått en liten tur. Senere på kvelden dro jeg hjem, og var ganske så sliten, så det ble en tidlig kveld på meg. Resten av helgen skjedde det ingen ting.

De neste 2 ukene har det egentlig ikke skjedd så mye, men det er en liten ting jeg skal fortelle om. Denne uken, var jeg med på UKM. Jeg var med i UKM media og sang to sanger. Jeg har ikke sunget siden avslutningen i 10-ende, så det var litt skremmende. Jeg hadde heller aldri vært med på UKM media før. Dette var faktisk veldig morsomt. Vi laget snapchat, instagram og hadde facebook oppegående gjennom disse dagene. Vi publiserte også innlegg på sidene til UKM, så det var så koselig. Jeg var ganske så nervøs før jeg skulle synge, jeg var så nervøs at jeg tror jeg kunne ha spydd. Så nervøs har jeg aldri vært, men det var jeg. Et lite angstanfall fikk jeg også, men jeg klarte å roe meg ned. Den var heldigvis ikke så altfor ille. Det som var rart var at med en gang jeg begynte å synge, så ble alt glemt. Jeg koste meg, og brydde meg ikke om noen rundt meg. Jeg fikk også høre at det var kanskje noe av det beste jeg har gjort. Mange fine kommentarer fikk jeg, og det er akkurat disse som får meg til å ville fortsette. Det er det som gjør at jeg faller sånn for musikken, og vil drive med det videre. Det gjør meg glad, og mindre usikker. Jeg kan kose meg på scenen. Så skjer det som jeg ikke forventet. Jeg gikk videre. Det er første gangen, og ble nesten litt i sjokk. UKM er jo bare for gøy, men det blir enda gøyere når du får en liten bekreftelse på at du kan dette. Da ble jeg glad, og det er en god følelse å ha.

Jeg har også hatt en del negative følelser. Jeg har ikke hatt det så bra de siste ukene. Jeg har gjort det jeg ikke skal gjøre som gjør at jeg føler meg kvalm over meg selv, men denne gangen tar jeg tak i det. Jeg kan ikke gå noe mye lengre å ikke kunne seg meg selv i speilet noe mer. Bilder fra UKM, har gjort meg litt skremt over meg selv. Jeg vet at dette er et problem jeg har, og derfor vil jeg bli kvitt det. Når jeg har et svar på hvordan jeg kommer ut av det, skal jeg gi dere det, men det har jeg ikke enda. Alle har forskjellige måter å takle sånt på, men jeg har ikke en liten idé engang på hvordan jeg skal klare det. Jeg må bare ta en dag av gangen og prøve forskjellige ting. Oppdateres så fort jeg har noe å fortelle.

I dag har jeg klart og blitt litt syk (igjen), det har vært litt smått den siste uken, men i dag blir det en inne dag. Skal prøve å manne meg litt opp for å gå en liten tur, men etter det er det rett tilbake under pleddet med en kopp te i hånden. Veldig vondt i halsen, og forkjølet.

Selv om jeg har en slik dag, så må dere kose dere kjempemasse og ha en fin dag videre.

-Ida Margrethe

2 kommentarer

Gunn

10.03.2018 kl.14:40

Hei vennen :-) Koselig å lese at du og dine søstre koser dere sammen og det må dere fortsette med <3 Mormor får en god varme i hjertet sitt når jeg hører det :-) Er noen trivelige jenter dere <3 stemmen din Ida fikk frysninger å gå over ryggen min da jeg hørte deg synge. Du er jo megaflink og er det noe jeg tror er at du kommer langt om du fortsetter å synge. du har alltid vært ei jente med en nydelig sangstemme, men den sårheten og den varmen du hadde da du sang nå var bare helt nydelig. _Megastolt av deg <3 Det andre du snakker om er jeg sikker på at du greier å bekjempe. du vil finne din måte men en ting er viktig er at du må ha andre rundt deg som hjelper deg. Er det ikke ei livstilsendringsgruppe i kommunen di du kan snakke med? Andre er lege eller andre helsearbeidere som kan gi deg gode råd og følge deg i den prossessen det er du ønsker å gå gjennom? Uansett kjære Ida, stå på og gi deg aldri <3 Klem fra mormor <3

Ida Margrethe

10.03.2018 kl.15:30

Gunn: Tusen takk mormor <3 både for at du si det her, som gjør at æ vil fortsett med synginga, men også for at du har trua på mæ. æ treng nånn sånne<3

Skriv en ny kommentar